Nå har jeg endelig fått rota meg til og skrive fødselshistorien ferdig.
Den ble vel egentlig veldig lang og detaljert tror jeg! Haha. men det får bare gå :)

Fødselshistorie

Det hele startet onsdag 21. juli, hadde time på ahus kl 11. Så mamma kjørte meg og Marius ned.
Hadde pakket sykehusbaggen, i tilfelle de skulle legge meg inn. Men det som var mest sannsynlig var at de skulle sette inn et "ballongkateter" først, som jeg skulle bli sendt hjem med den første natten.
Også skulle jeg komme inn igjen på sykehuset på torsdagen. Men sånn ble det altså ikke, ble tatt godt imot av en kjempe hyggelig jordmor som forklarte at hun først skulle undersøke meg, og så skulle legen vurdere om det var nødvendig med et kateter, eller om de skulle legge meg inn med en gang og starte på "modningspillene".
Mamma ble etterlatt på gangen, hun fikk ikke lov å være med inn på føde observasjon, fordi det bare var for fedre der inne. Ble litt nervøs da, jeg hater slike ting uten å ha med mamman min, men jeg måtte bare bite i det sure eple og bli med jordmora.

Når vi kom inn, ble jeg kobla på ctg-registrering, for å sjekke fosterlyden, og hvor sterke og ofte det kom evt rier. Også fikk jeg en knapp jeg måtte trykke på hver gang han sparka. Lå kobla på det ca en halvtime, vi prøvde lenge å få han til å sparke, men det hadde han absolutt ikke lyst til idag. Så jeg blei fora med både saft og eplejuice for å få liv i han.

Når jeg var ferdig med registrering var det tid for underlivsundersøkelse!!
Det var det jeg hadde gruet meg mest til med hele greia. Det var utrolig ubehagelig, og jeg vil ikke akkurat si at de undersøkte spesielt forsiktig akkurat. Værste jeg har vært med på as.
Jordmor bestemte seg for at jeg ikke trengte no "ballongkateter", og ville legge meg inn den samme dagen. (Flaks at jeg ikke tok sjangsen på å dra uten sykehusbaggen.)
Hun gikk for å snakke med legen, og kom tilbake og sa at jeg måtte vente litt på gangen mens de gjorde klart et rom til meg.
Fikk beskjed om at mamma ikke fikk være med meg på rommet i det hele tatt. Og hvis jeg skulle ha besøk, måtte jeg gå ned i gangen for å møte folk der. Marius fikk komme og gå stort sett som han ville, men måtte være ute av rommet kl 22.00 på kvelden, og fikk ikke lov å sove der. Jeg kjente at jeg blei forbanna inni meg og var absolutt ikke klar for å sove alene på et sykehus.
Men turte som vanlig ikke si noe annet enn okay, og smile pent. Syns igrunn detta var utrolig patetisk siden det var jo bestemt at begge skulle være med på fødselen. Vits i å drive å kjøre frem og tilbake, og hva hvis fødselen plutselig skulle starte midt på natta ? Jeg ville ha de begge to der 24/7! Men neida.....

Da jeg ble vist inn på rommet mitt, var det første jeg fikk øye på at det var to senger der, og i den ene sengen lå det en annen jente med sterke rier og hadde veldig vondt. Tenkte faen for meg selv igjen. Ville absolutt ikke sove på dobbelt rom!! Men sånn ble det altså.
Det var med en gang klart for at jeg skulle få første modningspille. au....
Og jeg ble liggende en halvtimes tid alene på rommet, fordi Marius ble med mamma ned i bilen for å hente baggen. Det var grusomt.
Tok ikke lange tiden før frøkna ved siden av meg ble kjørt inn på føden, og jeg ble uendelig glad og tenkte at jeg faktisk fikk ha rommet for meg selv. Men det tok ikke lange tiden før det kom en ny frøken inn og tok den andre sengen.
Denne dagen skjedde det absolutt ingenting enn å bare håpe på rier. Var mye oppe og gikk for å prøve å sette ting igang. Men det kom ikke annet enn små tak i magen. Pillene ble satt hver fjerde time. Og før en pille måtte jeg ligge en halvtime på registrering, og en time til etter pilla. Utrolig kjedelig.
Hadde en forferdelig natt den første natten, følte meg helt alene og sinnsykt hjelpesløs. Ville bare hjem til min egen seng, og hjem til min kjæres armkrok. Sov ikke stort og tiden gikk sykt sakte.


Meg på ctg registrering, sjekk den utrolig stygge knappen jeg måtte trykke på hver eneste gang han sparket. haha

Dag 2 Torsdag, på morgenen lå jeg fra 7 - 9 i senga og venta på at noen skulle komme inn å undersøke meg, og jeg håpa at det hadde skjedd stor forandring om natten slik at de kunne flytte meg over på føden og gi meg riefremkallende drypp og evt ta vannet mitt.
Fikk beskjed om at jeg først måtte spise noe for å vekke småen i magen. Så jeg fikk pressa i meg 2 brødskiver og en juiceboks, selv om jeg hadde null matlyst.
Når jeg kom inn igjen på rommet, skulle de undersøke hun ved siden av meg først. Og hun slapp ny pille, og ble sendt rett på føden, fordi det hadde skjedd så mye i løpet av natten. Jeg tenkte YES ! Da slipper jeg å, og ble kjempe fornøyd. Skulle ikke tatt seiern på forskudd. Fordi hodet til min lille luring hadde ikke rørt seg noe siden forrige undersøkelse, og jeg fikk bare ny registrering og ny pille. Ble utrolig skuffa, og spessielt når de igjen bestemte seg for å sette pille nr 2 fire timer senere.....

Fire timer etter pille nr 2 når de skulle sette den tredje, så syns jordmor at han hadde detti litt ned, og jeg hadde regelmessige rier. Så de bestemte seg for at jeg skulle opp og gå masse og se om det skjedde noe mer. Også skulle jeg komme tilbake om noen timer igjen for ny undersøkelse. Jeg ble kjempe fornøyd, og gikk opp og ned trapper fem etasjer i håp om at noe skulle skje. Hadde tak ganske ofte i magen som ikke gav seg. Men rett før undersøkelsen dabba det av igjen og ny pille ble satt..........

Når jeg la meg den natten sovna jeg ganske fort. Hadde også fått en romkamerat nr 3 som jeg regna med kom til å forsvinne på morgningen dagen etter igjen og det stemte ganske fint.
Morgenen etter ble hun sendt avgårde på føden og jeg ble liggende igjen akkurat som alle de andre dagene med en ny pille.
Denne dagen, (Fredagen) var det bare mulig at jeg kunne få 2 piller, fordi man bare skal ha 8 piller sammenlagt. Så jeg fikk de 2 pillene jeg skulle ha og var oppe og gikk hele dagen. Opp og ned trapper, rundt sykehuset, og frem og tilbake i glassgata!
Heller ikke nå skjedde det noe som helst ! Ved vaktskifte fikk jeg en utrolig mongo jordmor, som ikke kunne forstå hvorfor jeg var her, og hvorfor jeg var satt igang. Eneste hun sa var at legen hadde bestemt at jeg måtte bli der over natten, og at jeg kanskje skulle bli sendt hjem dagen etter. Og kanskje komme tilbake igjen på mandagen og starte på ny runde med piller! AKTUELT ! hadde lyst til å begynne å gråte.
Så det var bare å hoppe i seng og vente på at legen skulle komme å prate med meg på morgenen igjen.
Denne natta var jeg sikker på at ting var igang. Hadde regelmessige rier, lenge etter siste pilla og de varte godt over ett minutt. Men utover natta dabba de såklart av igjen og jeg var mega skuffa igjen !

På lørdags mårran kom legen inn og undersøkte meg igjen, og ingen forandring. Hode hans hadde detti litt ned, men det var ikke mye! Hun sa at det var tid for å flytte meg over på føden, der de skulle ta vannet mitt og sette inn rie-stimulerende drypp. Men forklarte at det var en risiko, fordi de ikke visste hvordan hode hans lå og hvis de tok vannet så var det en sjangse for at navlestrengen kunne komme i klem. Og da måtte de bare løpe avgårde med meg og få han ut med keisersnitt ! Dette skremte meg veldig, men hun sa også at hun skulle ta vannet forsiktig, litt og litt. Og jeg skulle være under nøye observasjon en hel time etter de tok vannet, slik at det skulle gå bra. Men fødsel idag skulle det bli :)


Magen rett før jeg ble flyttet på føden ! Uke 37 + 3

Jeg sendte melding til mamma og marius, som lå hjemme å sov. Jeg ville absolutt ikke at de skulle sette igang før de hadde kommet. Jeg ble fulgt inn på føden av en koselig jordmor. Kom inn på fødestua, det var absolutt ikke sånn jeg hadde sett for meg at det skulle se ut. Mye koseligere. haha.
Fikk på meg en ny sykehustrøye, nettingtruse og et gigantisk binn. Jeg følte meg rett og slett lekker.......
Så ble jeg kobla på alt mulig rart, og fikk masse nåler i hånda (en nål, men hu bomma på første forsøk fordi jeg hadde rullende årer? AU...)
Endelig kom mamma og marius, og da kunne de ta vannet mitt. Mamma og marius gikk ut imens de drev på.
Fikk satt inn urinkateter for å tømme blæra mi. fordi hvis det skulle ende i keisersnitt så kunne jeg jo ikke gå på do på noen timer etterpå. Så da hang det en pose ved siden av senga mi istede som jeg tissa i, uten at jeg merka at jeg tissa engang ! hahah.. var rart..

Det at vannet gikk, var utrolig ekkelt. Siden de skulle ta litt og litt så fossa liksom ikke alt på en gang. Men det rant litt og litt hele tiden, og det kjentes bare ut som jeg tissa på meg uten å ha kontroll over det i det hele tatt. Og jordmora måtte skifte håndklær og bind under meg hele tiden.
 
Når de tok vannet, i 12.30 tiden, begynte riene for fullt! og jeg skjønte nå at de riene jeg hadde hatt dagene før, var INGENTING i forhold. Og det at jeg fikk rie-stimulerende drypp hjalp ikke akkurat for å si det mildt.
Timene gikk og jeg lå med intense og sterke rier. Uten noe smertestillende. Kan si at det er det jæveligste jeg noensinne har vært med på, og jeg lå bare å skreik til mamma at hu skulle ta en pute og drepe meg og at de bare skulle skjære meg opp og dra han ut. og jeg som var livredd for keisersnitt i starten.. haha.
Riene var så intense, og innimellom fikk jeg ikke slappe av mellom riene engang, fordi de ikke stoppa opp helt før det kom en ny ri. Det murra liksom hele tiden.
Jeg prøvde så godt jeg kunne å konsentrere meg om å puste, men jeg blei bare enda mer stressa da jeg hadde en støgg jordmor oppi tryne mitt som sa med en helt rolig stemme: "Carina, nå må du høre på meg. Carina, nå må du roe deg ned og puste helt rolig. Carina hvis ikke du hører på meg nå så jobber du bare imot riene dine. CARINA, CARINA, CARINA !" Hadde mest lyst til å klappe til hu.

Jeg fikk ikke no smertestillende, pga risikoen med navlestrengen. Så jeg måtte værtfall vente en time før de kunne gi meg noe.
Etterhvert fikk jeg litt smertestillende. En pille oppi rompa ? som hjalp null .. Siden jeg hadde så intense og sterke rier bestemte de seg for at jeg skulle få en tidlig epidural, og himmelen åpnet seg.
Men jeg måtte vente litt til fordi legen var opptatt. Men jeg kunne få lystgass imens jeg ventet. Jeg tenkte bare at de skulle gi meg alt jeg kunne få, men jeg trodde ikke på at noe skulle hjelpe mot de smertene der. Men takk og lov for lystgass !!!.. jeg hadde helt ærlig ikke klart et minutt lenger uten den.
Den gjorde at jeg klarte å konsentrere meg om å bare puste.
Og maska var litt tyngre og puste i. Så det hjalp meg utrolig mye. I tilegg til at jeg blei helt fjern og kosa meg i riene istede :S Rommet bare snurra og det føltes ut som jeg hadde vært en hel natt på fylla.

Plutselig hørte jeg marius si i det fjerne: "Beate se på hu nå, hu ligger å gliser og SIKLER" og jeg kjente at jeg sikla inni maska og jeg hylte ut i verdens sykeste latterkrampe, og jeg klarte ikke slutte å le! det var det merkeligste. Jeg hadde drit vondt, og hadde bare lyst til å gråte, men jeg klarte ikke annet enn å le ? haha

Endelig kom legen inn for å sette epidural. og gudskjelov kom det en ny jordmor inn ved vaktskifte, som bare var 10 ganger hyggeligere, og som kunne fleipe litt med meg samtidig.
Og siden jeg var i så godt humør av lystgassen, så var jeg med på moroa, og det blei faktisk litt komisk stemning inne på føden! haha.

For å sette epidural måtte jeg sitte oppreist, og det var pain ! Men var veldig fornøyd med at jeg kunne dra med meg lystgass maska, så det gikk fint.
Å sette den nåla/nålene ? i ryggen var psyko vondt. Klarer ikke beskrive følelsen engang, men jeg hadde ikke klart meg uten den heller. For når den var satt så var hele magen og ryggen bedøvd, og jeg hadde mistet følelsen litt nedover låra mine i tilegg.
Og når riene kom nå, så stramma det seg ikke lenger rundt magen og i ryggen men det pressa i rompa istede og det kjentes ut som jeg skulle gjøre på meg hele tiden.

Så måtte jeg opp og gå på do, fordi de hadde tatt ut kateteret. Og da er det viktig og prøve å gå på do ellerno.
Så jeg fikk meg en sånn fin rulator lignende greie, fordi jeg var jo nesten lam i deler av beina.
De fikk kobla over alle de maskinene som jeg var kobla på en sånn bærbar ting som jeg kunne dra med meg. Men lystgassen fikk jeg ikke ta med meg :( ble lei meg! Han var seriøst min aller beste venn der inne.

Det var litt deilig å endelig stå oppreist igjen etter så mange timer (hvor mange aner jeg ikke.)
Hadde vondt i ryggen og overalt av å ligge så lenge. Jeg fikk tilbake min elskede maske etter at jeg hadde vært på do og da kunne jeg stå oppreist litt til :)


Meg og min beste venn; herr lystgass :) <3 Kan tro jeg kosa meg her ja. Herregud og dum jeg ser ut.....

I 17.30 tiden kom legen inn for å undersøke meg, da hadde jeg ligget med rier i rundt 5 timer tror jeg. Og hode hans hadde ikke kommet veldig langt nå heller :( og jeg hadde ikke mer enn 3 cm åpning. etter så mange timer med jobbing. Han ville rett og slett ikke ut.
Legen lurte på om vi skulle gi oss nå, og forberede oss på keisersnitt istede. Jeg kunne få velge selv, om jeg ville ligge og prøve litt til, eller om de bare skulle få han ut.
Hun syns ikke det var noe vits i og med at jeg hadde jobbet så hardt i så mange dager uten den store fremgangen.
Jeg var litt skeptisk men tenkte at det ikke var noe vits lenger, og bestemte meg bare for å få han ut.
Da kom det inn en gjeng med jordmødre og all slags mennesker, fikk et nytt urinkateter siden jeg nå skulle opereres og ikke kunne gå på do. Blei flyttet over i en ny sykehusseng og blei kjørt inn i operasjonssalen.

Marius bestemte seg for å bli igjen på føden, han ville ikke være med inn siden det var en operasjon.
Det skjønner jeg veldig godt, hadde jeg fått slippe å være til stedet jeg også, så hadde jeg nok valgt det bort jeg også. Men mamma sa hun godt kunne være med, det ble jeg veldig glad for.

Mamma måtte inn å skifte til sånne stygge grønne operasjonsklær. så jeg ble kjørt inn imens.
Da tok de ut epiduralen og satt inn "spinnalbedøvelse" istede. Samme nålene inn i ryggen, men da var jeg allerede bedøvd så jeg kjente ikke stort til den.
Blei igjen kobla på masse nye aparater og enda en nål i hånda.... bedøvelsen fungerte med en gang og jeg kjente ikke beina mine, klarte ikke røre på noenting. det var utrolig ekkelt.

Så kom mamma inn og de hang forheng sånn at vi ikke skulle se noenting, takk gud for det, det holdt med at jeg måtte være våken og tenke på at de skjærte meg opp.
Jeg var livredd for at bedøvelsen ikke skulle fungere og at jeg skulle kjenne det. Og jeg kjente litt at dem tok på magen min, men var ikke mye.
Men når legen sa at de begynte å skjære så skjønte jeg ikke hva han snakka om, fordi jeg ikke merka noenting.
Men jeg kjente at dem røska inni der. Så kjente jeg at de røska og dro, noen lå visst oppå magen min for å presse han ut? Og plutselig kjente jeg et skikkelig tak, og magen min ble helt flat.
jeg kunne merke at magen min bare sank sammen også hørte jeg verdens nydeligste lille gråt/skrik. Og jeg hylskreik, klarte ikke å stoppe det, jeg bare gråt og gråt.. var gledestårer såklart.

De bar han rett opp i ansiktet mitt, jeg fikk ikke rørt meg, men jeg fikk sett han ihvertfall ! Han var bare verdens nydeligste lille gutt. Og jeg bare lå og gråt og gråt.. Fikk mussa han et par ganger. så bar de han ut sammen med mamma for å klippe navelstrengen og pakke han inn i no tepper. Og jeg lå fortsatt og grein, klarte ikke stoppe.
Legen som stod ved siden av meg og prata med meg stod med et håndkle og tørka tårene mine ! hahah.
Så kom de en liten tur inn igjen så jeg fikk sett han igjen, mens jeg fortsatt lå på operasjonsbordet og blei sydd igjen. Før de bar han ut til Marius som lå og ventet på føden. Mamma ble igjen sammen med meg!

Verdens fineste gutt var født Lørdag 24. Juli, klokken: 19.31, han var 49 cm lang og veide 3450g.

Når jeg var ferdig igjensydd ble jeg løfta over i en sykehusseng og blei trilla avgårde inn på observasjon, der jeg skulle ligge i 4 timer før de kunne flytte meg over på barsel. mamma måtte skifte igjen til de vanlige klæra sine, så jeg blei kjørt i forveien. Lå bare å titta i taket før mamma kom inn. Jeg skalv, lå med 2 dyner og holdte på å fryse ihjel. Under operasjonen også lå jeg og rista og frøys. Skjønte ikke hvorfor..
Etter en time på observasjon kom Marius trillende med lille Lucas. Og endelig fikk jeg se ordentlig på gutten min. Og han ble lagt ved siden av meg i sengen. Flinke gutten min tok puppen med en gang ! jeg var så stolt :)






En sliten mamma, en sliten mormor og en sliten Lucas, etter en lang dag.


En sliten og stolt pappa !

Før jeg skulle flyttes over på barsel, måtte de vaske og stelle meg litt, for det var blod overalt på håndklene under meg. Så Marius, mamma og Lucas gikk i forveien, jeg fikk masse smertestillende fordi jeg hadde begynt å få følelsen tilbake i beina og magen, og såret begynte å gjøre vondt. Jeg følte at jeg blei skikkelig rusa på de smertestillende jeg fikk og igjen følte jeg at jeg var på fylla ! hahah.

Så ble jeg flyttet over på barsel der hvor marius, mamma og lucas ventet på meg :) men mamma og marius dro hjem med en gang. For ingen av de fikk lov å være der over natten, også var det blitt veldig sent, og de var veldig slitene. Det var jeg også.
Jordmor tilbudte seg å ha Lucas ute hos de for natten, noe jeg pent takket ja til for jeg var utrolig trøtt. men de kom inn igjen med han i 3 tiden på natta, fordi han var sulten. Og da ville jeg ikke at de skulle ta han med ut igjen ! Så jeg lå og bare så på han resten av natta :) <3


Endelig hjemme etter en lang uke på ahus :) Herlig følelse å endelig være hjemme med gullungen <3


Lucas 2 uker og 1 dag gammel <3

Idag er han 2 uker og 5 dager gammel :) Blir 3 uker gammel på lørdag ! Store gutten vår <3 tiden har gått så utrolig fort. Og jeg syns lillegutten min har blitt kjempe stor :) ! Var på kontroll på helsestasjonen med han på tirsdag ! Og da veide han 3900 gram :O ! Jeg må jo ha fløte i puppa ellerno ! Når vi dro fra sykehuset så veide han 3200 ! Flinke gutten min :D <3<3